NTNU
Hopp til hovedinnhold
Hjemmeside
Tema
Program
Plenumforelesere
Arbeidsgrupper
Etnografisk film
Pubsesjon
Frister og priser
Påmelding
Overnatting
Bespising
Kontakt
Kart
  

Norsk Antropologisk Forenings Årskonferanse > Arbeidsgrupper

 Gruppe 1


Grenser, migrasjon og arbeid


Ansvarlige:
Olav Eggebø, Sosialantropologisk institutt, NTNU
                    Turid Sætermo, Sosialantropologisk institutt, NTNU
                    Linda Dyrlid, Sosialantropologisk institutt, NTNU

Avholdes: Lørdag 8. mai.

Tema:

Internasjonal arbeidsmigrasjon har lenge blitt sett på som en nøkkelfaktor når det gjelder å forstå sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske endringsprosesser i mange samfunn. Dette skyldes det høye antallet mennesker som krysser landegrenser på jakt etter en bedre fremtid, påvirket av jobbmuligheter i sender og mottakerland, og i de senere år også influert av utviklingen innenfor moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi, forbedrede transportmuligheter og en aktiv tilrettelegging av internasjonalisering i stater og organisasjoner. Ifølge ILO er det pr i dag omkring 100 millioner mennesker som kan kalles arbeidsmigranter. Arbeidsmigrasjon som fenomen står også sentralt på grunn av rekkevidden av tematikk det berører og berøres av. Transnasjonale praksiser og `hybride` identiteter knyttet til migrasjon utfordrer naturligheten ved nasjonalstatens grenser, samtidig som stater forsøker å kontrollere grensekryssinger og utforme en migrasjonspolitikk som balanserer økonomiske, politiske og sosiale interesser. 

Med sitt fokus på konkrete sosiokulturelle virkeligheter har antropologien en rekke fruktbare innfallsvinkler for å studere, forstå og analysere migrasjonsprosesser og migranters liv. Samtidig representerer arbeidsmigrasjon som felt en rekke utfordringer og problemstillinger både på empirisk, analytisk og metodologisk nivå. For eksempel har det utfordret måter å betrakte kjernebegreper som kultur, identitet og samfunn innenfor faget.  

Denne arbeidsgruppen handler om arbeidsmigrasjon som grenseoverskridende, enten det er gjennom konkrete, empiriske eksempler eller i form av teoretiske/ metodologisk betraktninger. Mulige tema kan være (men ikke utelukkende): 

 - Transnasjonalisme og migrantnettverk
 - Arbeidsmigrasjon og identitet
 - IKT`s rolle i dagens arbeidsmigrasjon
 - Kontinuitet og endring
 - Nærhet og avstand
 - Individ og system
 - Metodologiske utfordringer knyttet til studiet av migrasjon

 


Abstrakt:

Migrasjon, mobilitet og forhandlinger om identitet.

Linda Dyrlid, Ph.D.-stipendiat, NTNU


Norge har en lang migrasjonshistorie, men arbeidsmigrasjon til landet nådde sitt foreløpige høydepunkt etter utvidelsen av EU i 2004. Blant arbeidsmigrantene fra de såkalte EU-8 landene er polske den klart største gruppen.. I denne presentasjonen vil fokuset bli rettet mot polske migranters egne erfaringer knyttet til arbeid og livssituasjon i Norge, med spesiell vekt på ”agency” og forhandlinger om kulturell kapital. 

 

I intervjusituasjoner legger mange informanter vekt på andre sider ved sin arbeidssituasjon enn uttelling for formell kompetanse, som for eksempel det å bli respektert, forutsigbarhet, trygghet, mindre stress og framtidige muligheter for seg selv eller sine barn. Imidlertid vil forhandlinger om relevansen av kulturell kapital og konvertering av kapitalformer finne sted i en rekke ulike situasjoner både på og utenfor arbeidsstedet, og kunne identifiseres i ulike former for selvpresentasjon. Eksempelvis vil personer med høy utdannelse fra Polen som jobber som lavstatusyrke i Norge finne andre områder enn jobben for å få kunnskap og erfaringer gjort relevant og verdsatt. Samtidig forteller mange om hvordan man utfører oppgaver på en utmerket måte heller enn om hva slags type arbeid de faktisk gjør.

 

For å kunne si noe om arbeidsmigranters situasjon, inkludert forhandlinger om kulturell kapital, er det viktig å bevege seg ”bak” den geografiske forflytningen og se hvilke andre former for mobilitet migrasjonsprosessen innebærer. Jeg vil derfor fokusere på polske arbeidsmigranters narrativer, og stille spørsmål ved hvorvidt man gjennom å synliggjøre det Ghassan Hage (2005) kaller ”existential mobility”, mobiliet som innebærer signifikante endringer i livet, vil kunne få en dypere forståelse for deres livssituasjon og handlingsvalg.
 


Virtuelt tilstede 

Turid Sætermo, Stipendiat, NTNU

 

Flere viktige aspekter av endring innenfor dagens internasjonale migrasjon kan knyttes til utviklingen av ny kommunikasjonsteknologi. Denne teknologien har skapt nye mønstre både når det gjelder kommunikasjon og kontakt med dem migranten er geografisk adskilt fra, og når det gjelder å hente og formidle informasjon og erfaringer. Mennesker som forflytter seg over grenser i dag har for eksempel helt andre muligheter til å forberede seg på det som vil møte dem ved hjelp av de mange strømmene av informasjon som internett representerer. Dette innlegget fokuserer på hvordan migranter fra Venezuela bruker internett til å planlegge og forberede sin migrasjon til Canada, og hvordan internett på denne måten er med på å lage overganger i den mentale grensen mellom her og der.  

 

I tillegg til en rekke offentlige og private informasjonsnettsider, har det de siste fem årene dukket opp utallige blogger skrevet av migranter, hvor både formelle og mer personlige sider ved det å migrere beskrives. Disse bloggene blir gjerne brukt som oppskrift, kunnskapskilde og til å « ufarliggjøre» migrasjonsprosessen av andre venezuelanere som ennå befinner seg i før-migrasjonsfasen. Bloggene har en annen troverdighet enn den antatt idylliserende informasjonen fra myndigheter og private firmaer, og oppfattes gjerne som « ekte » informasjon fordi de er skrevet av virkelige mennesker og basert på deres erfaringer. Samtidig inneholder noen av bloggende mer omfattende, samlet, relevant og oppdatert informasjon enn hva man ellers kan finne på nettet. I innlegget skal jeg ta for meg to av bloggene som har vært sentrale for mine informanter og se på hvordan de på ulikt vis gir innsikt i og ansikt til migrasjonsprosessen.



Om navigasjonsarbeid - å gjøre ugyldig kompetanse gyldig
Guri Greger Nordland Hagen, Masterstudent, NTNU

 

Innlegget bygger på én del av min masteravhandling som tar for seg én manns navigasjonsarbeid i forbindelse med å gjøre sin utdanning og arbeidserfaring om til gyldig kompetanse i Norge. Avhandlingen er basert på et feltarbeid ved et senter opprettet med tanke på å være en møteplass for asylsøkere, flyktninger, andre innvandrere og interesserte.

 

Jeg benytter hovedsaklig Henrik Vighs (2003) begrep sosial navigasjon for å forstå mine informanters arbeid med å finne frem, og senteres rolle i dette arbeidet. Det gjelder å få oversikten over sin egen situasjon og de mulighetene fremtiden kan bringe, og så forsøke å benytte de ressursene og kontaktene til å styre sin egen bane mot de mulighetene som en forestiller seg fins. Sosial navigasjon er noe alle mennesker bedriver, men det blir viktigere i vanskelige situasjoner. Mine informanter befant seg ikke i farlige, stadig skiftende omgivelser, men i nye sosiale omgivelser som de anstrengte seg for å finne frem i. Den praksisen som inngår i sosial navigasjon kaller jeg navigasjonsarbeid.

 

Ved å se nærmere på et empirisk eksempel forsøker jeg å vise hvordan arbeidet med å få utdanning og arbeidserfaring godkjent og anerkjent som relevant i Norge, kan ses på som en del av en brobyggende navigasjonsprosess.    



Språk som identitetsmarkør i det norske arbeidsmarkedet: Arbeidsmigranter fra Polen 
Carla Dahl-Jørgensen, Professor, NTNU
 

I dette innlegget skal jeg ta for meg betydningen av det norske språket som en inklusjons- og eksklusjonsmekanisme i forhold til arbeidsmigranter.  Etter at EU ble utvidet i 2004 har det norske arbeidsmarkedet vært et meget attraktivt mål for borger fra de nye EU-landene og særskilt fra Polen. Etter den økonomiske krisen som rammet byggebransjen og servicesektoren er polakkenes erfaring at det å beherske norsk er et viktig kriterium for å komme tilbake i arbeid. Tidligere forskning om innvandrere i Norge har også påpekt betydningen av norskkunnskaper for å få seg jobb.  Samtidig viser undersøkelser at polakker som kom da de økonomiske konjunkturene pekte oppover, ble integrert i det norske arbeidsmarkedet selv om de ikke behersket norsk. Hvorfor er det å beherske språket av betydning når situasjonen i det norske arbeidsmarkedet blir dårligere og hvilken symbolsk betydning spiller språket for Norge som nasjon? Jeg vil diskutere disse aspektene ved å se på hvordan språk som identitetsmarkør kommer til uttrykk i de formelle og uformelle kravene knyttet til lover og regler, samt arbeidsmigrantenes erfaringer med og synspunkter på disse.

 


Transnasjonal moral og kontroll

Olav Eggebø, Stipendiat, NTNU

 

Remesas; penger som blir sendt hjem fra nicaraguanske emigranter i utlandet blir viktigere og viktigere for Nicaraguas økonomi. I 2008 var den samla mengden remesas til Nicaragua over en milliard dollar, over 20% av bnp. Flere og flere hushold i Nicaragua har slike midler som hovedinntekstkilde, og studier av remesas har blitt stadig vanligere innenfor samfunnsvitenskapen, i stor grad knyttet til utviklingsspørsmål.

 

Jeg vil i innlegget argumenterer at selv om remesas er penger som kommer fra utlandet inn til Nicaragua, bør de likevel ikke betraktes som eksterne ytelser. Disse transaksjonene er manifestasjoner av den personlige relasjonen mellom aktørene i transaksjonen, og kan ikke reduseres inn i en modell som betrakter aktørene som isolerte individ. Pengesendingene følger i svært stor grad sosiale relasjoner, knyttet til institusjoner som familie og vennskap og  både størrelsen og hyppigheten av disse pengesendingene er ofte regulert på bakgrunn av verdier og moral knyttet til  disse samme institusjonene. Remesas bør derfor ikke bli betraktet som ensrettede bidrag – heller som del av et resiprositetsforhold.

 

Jeg vil også argumentere for at mottakerne av disse remesas ikke er passive mottakere, men kan være med på å påvirke pengesendingene, eller i hvert fall de sosiale relasjonene som ligger til grunn for pengesendingene. Gjennom deres “impression management” kan de presentere seg som fortjente mottakere av remesas. Videre vil jeg vise hvordan enkelte mottakere manipulerer disse relasjonene direkte blant annet gjennom magi og hekseri.